men jeg jobbet endel og dermed ikke fått tid til å skrive. Prioritert ting i en annen rekkefølge.. ;o)
Det jeg vil skrive litt om idag er hunden min.
Xena.
Da jeg fikk henne var hun stresset. Ukontrollerbar. Tok ikke kontakt med meg. Hun var ikke aggressiv - men stresset som hun hadde, gjorde at hun ikke klarte å gi slipp på tingene hun ble stresset av.
Jeg har vært på privattimekurs hos en atferdsterapeut som har gitt meg gode råd og ikke minst treningsteknikker.
Alt selvfølgelig bundet opp i klikkertrening.
Tingene hun reagerer på er hunder. Hun bjeffer og piper, hyler og er virkelig helt borte i slike situasjoner.
Dette var helt forferdelig i begynnelsen.
Det andre er at hvis jeg eller samboeren, eller Daniel går foran Xena - så drar hun i båndet, piper, bjeffer, uler, blir helt "lost". Vi kan snakke og plystre - lage lyder for å få henne til å se på oss. (Det er jo poenget, få henne til å oppsøke kontakt med oss slik at hun kan bli rettledet inn i en oppførsel som vi eiere vil).
Det først ejeg måtte gjøre var å få henne til å oppsøke kontakt.
Finne frem klikkeren og få henne til å se på meg. Så skal hun se på meg mer enn i ett sekund - altså holde kontakten.
Bare forlenge kontakten.
Dette gjøres først uten forstyrrelser - så med gradvis mer forstyrrelser (som andre rom, større rom, familiemedl rundt, så gå ute f.eks i hagen, så på veien, så på en bussholdeplass ++
Når dette var på plass var "cluet" med å få henne til å oppsøke kontakten NÅR og HVIS vi møtte hunder.
Vi har trent i 2uker på det nå. Nå er det slik at hun ikke bjeffer på nabohunden mer! Hun kan ligge og se på han, selv om den bjeffer - uten at hun selv gjør det :o)
Hun har også gått forbi flere hunder - tilogmed SNUST og hilst på hundene uten bjeffing eller antydning til en "indre" knurring.
Dette med at noen går foran henne er fremdeles ikke lett - hun blir for stresset.
Men, hun bedrer seg mer og mer.
Hun takler nå at vi kan gå en meter foran - men øker vi farten, eller vi går mange meter og ikke snur oss slik at hun får kontakt med oss bryter bjeffingen og ulingen frem igjen. Det er veldig viktig å rose, gi godbit og klikk.
Det er også viktig å gi henne mosjon og treningstrim iform av mental trening. Der hun får brukt seg selv. Nå har jeg kjøpt en kong - en "ball" man putter godbiter inni - så skal hunden få slite med å få de ut selv. HUn kan sitte i opptil en time, og får absolutt ALT ut :o)
Det er virkelig morro :)
En annen ting jeg vil oppfordre er å ta ting sakte. Ikke fort deg til neste øvelse - la en øvelse bli godt innøvd for å bedre en kontakt og en følelse av mestring før man går videre til neste!
Lykke til :o)
